top of page

Dyrekommunikasjon med 'Bamse'

01 - shutterstock_112171961.jpg

Dette er en dyrekommunikasjon som ble gjort i forbindelse med en privattime da jeg jobbet aktivt med hundeskolen min. Eier kom til meg bl.a. fordi hunden (3 år) hadde endret adferd og blitt 'uvanlig rolig' i kontrast til en aktiv og krevende start, han hadde vært i konflikt med en annen hund, og han hadde tisset inne- noe han ikke pleier å gjøre til vanlig. Han har i tillegg en del helseplager som er vanskelig å behandle, blant annet sterk allergi. 

 

Vanligvis gjør jeg dyrekommunikasjonen før privattimen, men i dette tilfellet ønsket hunden selv å gjøre den etterpå. I løpet av privattimen kom det frem spørsmål som eier ønsket å få svar på fra hunden selv, og disse føltes viktig å få med. Derfor er det også flere spørsmål her enn jeg stiller ellers.

 

Dette er en klar og god kommunikasjon med en klok sjel, som jeg er takknemlig jeg fikk bruke som eksempel. Takk til eier for det! 

 

(Kommunikasjonen er anonymisert etter ønske fra eier)

(Bamse,- heretter kalt 'B')

 

 

 

Fri Flyt
(Når jeg møter B kjenner han meg igjen fra privattimen, og det er stor gjensynsglede. Det gjør meg glad. Han sender meg takknemlighet over å få oppmerksomhet, og bli sett på den måten jeg kan se han).

 

Jeg tror dette er viktig for mor og meg, og jeg håper at det kan hjelpe oss begge. Hele familien.
Jeg føler at jeg har gått igjennom mye på kort tid. Jeg er jo en ung gutt som nå har blitt voksen. På mine barneår har jeg opplevd mye, og lært enormt mye. Det er godt å endelig kunne kjenne at kroppen slapper av, og følger hodet mitt. Fortell mor at jeg ikke er "rar", men har endret meg fordi jeg har gått i gjennom denne endringen. Så hvis dette er "rar" for henne, så kommer jeg antageligvis til å være rar resten av livet. (Han smiler). Endre oss gjør vi hele veien, og det ser jeg på som positivt. Men roen jeg har fått håper jeg nå kan forbli. Jeg er en heldig hund som har den familien jeg har. Selv om man har opplevd mye tung i form av sykdom hos de nærmeste, og endringer av bosted, brudd med de man var glad i,- så har vi kommet så mye lenger i livslærdommen enn mange andre! Vi kan se forbi fordommene, dømmingen, det ytre ikke-ekte som mange setter på seg som en maske. Vi skal være takknemlige for det, og huske det i tunge tider.

Du spør deg selv hvorfor akkurat du skal ha alt dette. Med blant annet en sønn som er syk, meg som er syk. Men det er fordi at akkurat du er den som kan takle det, og er klar for å gjennomgå denne reisen og utviklingen. Et viktig ordtak er "Man får ikke mer enn man tåler". Det kan være godt å hente fram noen ganger. Og selv om det kanskje høres ut som en klisjé når ting står på som verst- så tenk over det i etterkant: Stemte det ikke? Uansett hvordan utfallet ble- så kom du i gjennom, og du klarte deg! Se på det du har opplevd som en lærdom, og kanskje etter hvert også med takknemlighet for de tingene som var positivt! Se de små tingene, skriv en dagbok for å huske de og bli de mer bevisst. Da er det også lettere å se i etterkant hva man kan være takknemlig for, og hva man har lært. Andre vil komme til deg for å dra nytte av dine erfaringer og din lærdom senere. 

Jeg er her for å holde deg litt igjen. Få deg til å se andre sider enn veggene hjemme, alt du har med gutten osv. Det trenger du mor. Jeg sprer glede og liv i huset. Selv om det har vært en turbulent start, så vil vi ha glede av hverandre i mange mange år, og se tilbake på de 2 første årene mine som gode. Til tross…

(B uttrykker seg veldig fint, og føles som en meget klok sjel. Han har mye visdom å gi, og det er lett å kommunisere med han i dag).

 

​

Spørsmål:

 

Kan du fortelle hvordan du har det om dagen?
Jeg har det fint, og bedre nå enn for litt siden. Det er vedig deilig og befriende. Som jeg sa så føler jeg at hodet følger mer med kroppen. Jeg kjenner på en stor takknemlighet hver eneste dag over at jeg er akkurat her, sammen med dere. Jeg håper dere kan kjenne kjærligheten jeg sender tilbake til dere. Jeg har øvd meg på å være tydeligere i mitt kroppsspråk, og jeg er glad for at mor ser det. Selv om jeg har mine plager fysisk, så overskygger kjærligheten det, gleden over å få være her. (Han sender stor kjærlighet og takknemlighet).

Jeg har et ønske, og det er at mor skal snakke mer med meg og forklare når noe nytt skal skje. Hvis jeg skal bort fra familien eller hun skal bort fra oss. Hvis vi skal ut og reise, gå på et nytt sted, når vi skal spise nye ting, når det kommer besøk, osv. Hvis jeg vet det, så er jeg også mer forberedt, og det er lettere å tilpasse seg.  


Har du opplevd noe traumatisk som preger deg i dag?
(Han tenker….) Jeg følte meg litt annerledes enn de andre i valpekullet mitt, og jeg tror ikke de så på meg som en likeverdig valp. Jeg prøvde så godt jeg kunne å følge med på det som skjedde, være med når de lekte. Men følelsen var vond å kjenne på. Det gjorde meg usikker og ga meg mindreverdighetskomplekser. Det har tatt tid for meg å forstå at jeg ikke er dårligere enn andre. Jeg brukte mye tid på å teste grenser, kjenne på hva som var riktig for meg. Jeg kunne se på andre hunder hvordan de oppførte seg, taklet ting. Også prøvde jeg det selv etterpå. Men det føltes aldri riktig. Når jeg endelig ga slipp på tanken om å måtte være som andre, så ble det bedre. Det skjedde nylig faktisk, og hendelsen med den andre hunden var med på å gi meg et dytt i riktig retning. Så ja, det var med på å endre meg, og jeg er glad jeg fikk oppleve det. Jeg lærte at jeg ikke skulle være som han, og jeg vil ikke være den som er dum. Jeg håper jeg klarer å holde meg der bestandig, og jeg skal jobbe med å reagere riktig hvis jeg kommer i konflikt.


Hva føler du for sønnen i huset?
(Han sender stor stor kjærlighet og omsorgsfølelse).

Gutten er mitt hjerte, og jeg elsker han over alt på jord. Jeg prøver å ta på meg noe av hans plager og vansker, og jeg er glad jeg kan hjelpe han med det. Han er en god gutt som fortjener det beste. Vi er et bra team vi fire. Alle med hver sine kvaliteter, både positive og negative. Men alt i alt så utfyller vi hverandre. Jeg er stolt over å få være en del av teamet, og for å ha min oppgave i familien.
 

Har du endret deg etter at du sloss i påsken?
(Se spørsmål: "Har du opplevd noe traumatisk som preger deg i dag?").


Har du noen vondter eller plager? (Helse- scanning gjøres her)
Jeg har en del vondt i magen. Luftplager og svie i magen. Det kan gjøre at jeg virker utålmodig iblant… Jeg beklager det… Jeg kjenner også mye på kløe, på store deler av kroppen. Men dette vet du jo om mor, og det er jeg glad for.

Funn ved scanning av fysisk kropp:
- Hjørnetann oppe på venstre side, ta en titt på den
- Bihulene føles såre
- Hodepine, kommer og går
- Stivhet i nakke, anspenthet
- Midtre del av rygg, på begge sider av ryggraden men mest på venstre: Ømhet/anspendthet
- Venstre hofte er øm
- Venstre forlabb, som om jeg har tråkket feil og fått en vridning på en av 'fingrene'/pekefiner
- Fordøyelse, nedsatt
- Sårhet i mage, som om det svir/magesår- aktig
- Kløe i venstre øre!, og generelt på rygg, panne (høyre tinning), og noe på bena
- Føler at jeg er stabil i holdningen, veldig bra.


Vet du om kortisonen du fikk har påvirket deg?
Ja, jeg liker ikke kortisonen. Det gjør meg uvel, og jeg føler at jeg ikke er meg selv. Jeg blir varm, fort sliten, slapp, og ja- jeg sliter med å kontrollere tissingen. Jeg forstår hvis jeg MÅ ta det, men ser helst å slippe dersom det fins andre løsninger…


Hvorfor markerer du?
(Han sender en følelse av frustrasjon, og blir forlegen).
Jeg mener ikke å markere inne! Jeg er jo for stor til det, å gjøre det uten grunn mener jeg… Så den gangen jeg tisset inne, det var kanskje det vondeste og mest nedverdigende øyeblikket i mitt liv… Jeg håper jeg får tilgivelse for det…

Jeg har også følt for å markere hvis jeg har vært usikker. Når jeg var borte hjemmefra og ikke sammen med deg mor. Jeg vet ikke hvorfor, men det var liksom det jeg kunne gjøre for å få oppmerksomhet, selv om den ble negativ. De forsto ikke hvorfor… det håper jeg de gjør nå.

Når vi er ute på tur, så er det naturlig for voksne hunder som meg å markere. Jeg blir en del av miljøet og dyra rundt meg. Jeg vil at de skal vite at jeg er her. Det er ikke for å irritere… Jeg kjenner at jeg blir frustrert når mor stopper meg når jeg skal markere ute. Hvorfor får jeg ikke lov til det? Jeg trodde alle hunder gjorde det… Jeg skal i alle fall gjøre mitt beste for å ikke markere inne… Og gjør jeg det, så vet du at det er en grunn. Da er det noe jeg vil si, noe jeg syns er vanskelig eller ikke forstår.


Kan eieren din stole på at du ikke markerer inne, slik at hun kan la deg være alene?
(Les forrige spørsmål)

​

​
 

Følelser i ubalanse: Jeg kjenner fortsatt på følelsen av å være liten i en stor verden. Selv om det ikke er så mye som før, så jobber jeg med å føle meg likeverdig, verdt noe. Det tror jeg også at fler av oss trenger å jobbe med, for vi ER like mye verdt som alle andre! Vi fortjener det gode, vi skal ikke stikke oss vekk fordi vi ikke tør å vise oss eller synes det er ubehagelig…

Årsak til følelser i ubalanse: Fortid, følelsen av å ha for mye, usikkerhet over å mestre.

 

Er det noe mer du vil si før vi ser på sjelekontrakten og avslutter?
Jeg er veldig glad for denne samtalen, jeg føler jeg har fått sagt mye viktig. Tusen takk!

 

Sjelekontrakt
- Dyr gir til eier: Glede, følelsen av å være en del av noe annet, likeverdighet, visdom.
- Eier gir til dyret: Viten om å kunne være seg selv, føle seg ivaretatt, omsorg og kjærlighet.

 

​

‘Scanning’ og Healing/energiarbeid

Funn ved scanning av fysisk kropp: (se spørsmålene, "Har du noen vondter eller plager"?)

 

 

Hjelpemidler:

- STØTTESETNING

Anbefalt Støttesetning:  "Jeg lever i harmoni med meg selv"

 

- DR. BACH'S BLOMSTERREMEDIER
Min anbefaling til "Bamse":

 

Star of Bethlehem: Dyr som har opplevd sjokk, eller traumatiske hendelser, og som kan være årsak til nåværende ubalanser/adferdsproblemer. Som har opplevd tap av liv, avkom, eget miljø eller familie, ‘Den store trøsteren’.

Crab Apple: Renseremedie både for kropp og sjel. Til dyr som lider av f.eks. kløe, eksem, forstoppelse, osv. Har et meget bredt bruksområde.

 

Cerato: Manglende beslutningsevne, manglende selvtillit og tro på egen dømmekraft. De avventer ofte signal fra eier fordi de er usikre på hva de skal gjøre. Dyret er åpent overfor andre dyr, men avventer motpartens reaksjon.

 

 


 

Som ved alle dyrekommuniksjoner gjorde jeg en gjennomgang med eier på telefonen i etterkant. Vi snakket også om privattimen, og anbefalinger og tips rundt helse og trening/aktivisering. Sammendrag av konsultasjonene, samt tips og råd har hun også fått skriftlig.

Hunden starter nå på behandling med Dr. Bach's Blomsterremedier, og vil i tillegg få behandling fra annen alternativbehandler med andre spesialfelt. Eier vil lære seg litt om hundemassasje, samt at hunden får en grundig sjekk hos veterinær.
 

Jeg ønsker både hund og eier alt det beste, og lykke til videre!
- Karin Elise Hansen -

​

​

​

​

​

​

​

bottom of page