Dyrekommunikasjon med Labben

Fri Flyt

(Før jeg begynner så får jeg inn bilde av en jente på ca. 8 år. Hun har mellomblondt hår som rekker til litt under ørene. Jeg er faktisk usikker på om det er en jente som er rundt 8 år nå. Eller om det er barnet i deg(eier), eller noen rundt deg).

Den lille jenta kjenner jeg. Hun er skeptisk, og litt redd inni seg. Det er kanskje ikke så unormalt på hennes alder å være usikker, men hun har også bygget opp et sinne inni seg etter en hendelse. En hendelse som ikke har vært synlig for alle. For noen kan det føles som en bagatell, men ikke for henne. (Føler hun har tatt seg nær av noe som ble sagt).
Denne jenta trenger hjelp. Hun trenger å få prate med noen om det. Jeg tror ikke hun er så åpen til vanlig, så det kan være vanskelig både for henne selv, og den som skal hjelpe henne, å komme i gjennom. Hvis hun får åpne seg og prate med noen hun er trygg på, så vil det gjøre henne godt. Det kan gjøre en stor forskjell. Hun trenger å bli tatt på alvor. Jeg ser henne, og det vet hun.

Man har alle et behov for å kunne åpne seg, og prate ut med noen man er trygg på. Det er viktig å være oppmerksom på hverandre, og se når behovet melder seg,- for det er vanskelig å si ifra selv.
Vær varsomme, og ikke vri og vende på ting slik man tror de er. Lytt til det de sier, og ta det som utgangspunkt. Kanskje de faktisk ikke mener noe mer enn det de sier? Kanskje de mener det akkurat slik de sier det. Tenk på dette…

Jeg syns ofte det er vanskelig å forholde meg til mennesker som mener en ting inni seg, men så kommer det noe helt annet ut av munnen på de! Jeg vet at det ikke gjøres med vonde hensikter, men at man prøver så godt man kan ut ifra det utgangspunktet man har.

Noen utenfor huset, men en som er nær er god å ha. Trygg. Trygg i seg selv. Lett å stole på og prate med. (en kvinne?) Snakk med henne, og gjerne til/med meg. Jeg forstår. 

​

​

 

Spørsmål:

Trives du hos eierne dine?
Ja, jeg elsker å være her. Det er stadig noe som skjer, liv og røre. Det liker jeg.
(Jeg får et bilde av et hus med mye liv, lyder og stemmer både høye og lave. Fokuset er rettet mot kjøkkenet i huset, som føles som et samlingspunkt. Dette kan være fysisk, eller symbolsk).
Jeg liker liv og røre så lenge jeg ikke står midt oppi alt for lenge. Jeg kan delta til en viss grad, og jeg elsker å leke og kjenne nærkontakt. Men hvis jeg føler det blir litt mye, så kan jeg trekke meg tilbake. Noen ganger kan jeg bli litt revet med, og da setter jeg grensen min for sent. Da kan det være vanskelig å samle seg etterpå, men det er bedre nå enn det var for en stund siden.

Det er viktig for meg med kommunikasjon. Jeg prøver ofte å få menneskene mine til å kommunisere på en annen måte. Joda – de snakker sammen, men jeg tror ikke de helt ser selv at de kan og bør kommunisere bedre slik at ting blir tydelig. Ikke høyt og tydelig, men mykt og tydelig. Jeg prøver å hjelpe de. (Kan han sende dempende signaler når det er høyt lydnivå i rommet? Legg merke til det).


Får du nok trim?
Ja, jeg syns det. Jeg liker ikke så godt når jeg går ute på isen (vannete is eller skare). Det er ubehagelig for potene mine. Jeg er veldig følsom der. (Han sender meg følelsen av å være sår på potene).
Jeg trenger ikke så mye trim som mange tror. Jeg liker turen min, gjerne med litt variasjon i ‘reise-ruten’, men ikke for mye forandringer. Men hvis jeg må gå for langt får jeg ubehag i hoftene og lårmusklene. Også under potene. Jeg kan lett bli stiv og støl hvis vi har gått for langt, eller hvis jeg har løpt inne. (ser gulv som er glatt for han, stemmer det?)

Tips: Jeg kan anbefale å massere Labben når dere har vært ute å gått, eller han har vært i aktivitet. Når dere har en kosestund, kan dere massere musklene forsiktig. Noen trenger litt tid for å bli vant med massasje, men som regel skjønner de fort at det er godt.


Vet du hvorfor du klør?
Nei jeg vet nok ikke den medisinske årsaken, hvis det er noen. Men jeg tror at det henger sammen med magen min. Når jeg klør, så har jeg ofte også ubehag i magen. Som om det svir litt, eller det er mye luft. Jeg trenger å spise mange ganger om dagen (får opp tallet ‘4’),og spise mat som er myk, og ikke sterk. (Han viser meg bilde av en slags grøt som han lepjer i seg. Hvis det er interessant og han ikke har allergier for innholdet, så har jeg oppskrift på en havresuppe som vi faktisk gir til vår fødende tispe. Den er mild for magen, og virker å holde magen i sjakk).

 

 

Ønsker du deg en lekekamerat?
Ja, jeg skulle ønske jeg hadde det. Da kunne vi dele arbeidsoppgavene, og gi hverandre selskap når vi er alene. Det er trist noen ganger å være alene.
Jeg ønsker meg en liten venn, ikke en stor. (Han sender fargen beige/lys brun). Jeg trenger en som kan passe på meg, og en som jeg kan passe på. Han må ikke være for tøff, men heller ikke for pysete. (Han har tydeligvis sett for seg både kjønn, adferd og utseende:)
Jeg vet at mor har hatt lyst på en venn til en stund, men vært redd for at det ikke passet inn med alt mulig. Men nå passer det i alle fall for meg. Jeg vet at menneskene min har nok kjærlighet å gi til alle, slik jeg har nok kjærlighet å gi til dem, og en ny hundevenn. (Han viser meg et tidsperspektiv på 9 mnd. uten å si noe mer konkret om hva det gjelder).
Jeg skal hjelpe til så godt jeg kan med oppdragelsen. Men da må jeg ha tillit. Stol på meg når jeg irettesetter den lille. Jeg vet hva jeg gjør.

Husk å gi oss alene- tid. Vi trenger alene- tid hver for oss, men sammen med en av dere. Det gjelder dere også faktisk. Dere trenger også alene- tid, sammen med meg. Jeg liker å gå tur alene med en av dere. Det er viktig å ta seg tid til dette, prioritere! Sanke energi på noe som er godt å gjøre. Puste inn frisk luft, og kjenne på stillheten.
 

Hvordan trives du i buret ditt?
Jeg vet at jeg må være der… Eller at de vil jeg skal være der innimellom. Jeg syns kanskje ikke det er nødvendig bestandig, men ok… Det er godtatt… (Han sender følelsen av å være skuffet når han må settes bort/være borte fra dere, og det å ikke like å stå innelukket på en liten plass for lenge, og alene). Noen ganger gråter jeg litt for å se om de hører meg. Jeg liker å være sammen med menneskene mine. Hvis jeg kan si hvordan jeg vil ha det når jeg allikevel må være der, så ønsker jeg å ha noe ekstra mykt å ligge på, at plassen ikke er for liten, også vil jeg ha en av lekene mine der inne sammen med meg. Eller noe som lukter av dere. (Han sender bilder av en myk leke med pastell- farger). Jeg håper jeg kan slippe å være der mer enn høyst nødvendig, men jeg skal prøve å være der når dere mener det er viktig. Jeg skjønner det… (Han senker hodet).

 

​

Følelser i ubalanse
Det å tilsynelatende vippe fra en ting til en annen. Være litt usikker, men at man ikke riktig ser det selv. Ingen mener å være dømmende selv om man sier det,- heller ikke jeg. Jeg ser behovet for å være mer sentrert i seg selv.

Årsak til følelser i ubalanse
Denne usikkerheten og væremåten påvirker meg litt. Noen ganger føler jeg meg litt ubalansert og usikker. Da kan jeg gjøre mye rart. Jeg er redd jeg ikke har vært tydelig nok…
(Han viser seg både som vilter og oppmerksomhetskrevende, men også som meget rolig hvor han sitter og bare ser på dere. Ser ut i lufta. Slike ubalanser kan også skape ubalanser i den fysiske kroppen. Er det flere i familien eller noen rundt dere som har plager med kløe/problemer med huden)?

 

Er det noe mer du vil si før vi avslutter?
Jo takk, jeg er litt redd for at alt dette jeg har sagt nå skal bli litt mye å svelge for menneskene mine. Jeg elsker dere, og er her fordi jeg vil hjelpe, slik dere hjelper meg. De trenger litt tid på å fordøye det, se tilbake på det jeg har sagt. Så vil de forstå. Jeg vet de er klare for det.

Jeg er veldig takknemlig for å være her! For hvem dere er, hva dere gir meg av ting, og av kjærlighet. Jeg er glad dere besluttet å få meg.

TAKK!