Den avdøde kattens budskap om liv og død

Fri Flyt

 

(Når jeg mediterer før en dyresamtale, så tilkaller jeg alltid min dyretolk guide. I dag kommer hun til meg med katten i armene sine. Katten skinner av hvitt lys, og utstråler ro og visdom)

 

(Det er stille)…

(Katten sier:)
Man kan kjenne på en stillhet etter at dyr og menneske skilles. Den ene blir igjen på jorda og i sin fysiske kropp, mens den andre går videre og forvandles til lysende energi. Dette har vi mennesker og dyr til felles.

 

Vi forvandles begge til lysende energi når vi går over til den andre siden, og det forteller at vi faktisk har mye til felles. Vi har bare fått tildelt hver vår kropp når vi kom til verden, og snakker forskjellig språk både mentalt og kroppslig. Menneskene skal ha det til at forskjellen er så stor mellom oss, mens vi dyr arbeider for å få de til å forstå at vi er ganske like.

 

Dyr som kommer til verden er så heldige å få med seg en ekstra egenskap. Den går ut på at vi har en fysisk tilstedeværelse, men samtidig også en åndelig. Dette er fordi vi skal øse av vår visdom til dere mennesker, som har fått som oppgave å lære av ting dere blir utsatt for hele livet på det fysiske plan. Fordommer, ytre påvirkninger, tvil og skepsis. Så på hver vår kant får vi våre oppgaver og utfordringer. Både til nytte og glede.

 

Vår oppgave som dyr kan være utfordrende fordi vi må skille på det fysiske livet og det åndelige. Mesteparten foregår underbevisst, siden vi må være til stede for menneskene.

 

Derfor stiller også menneskene store spørsmål til hvordan dyr kan tenke, hvorfor vi ikke gjør mer med en adferd når vi faktisk kan snakke om ting og være så åndelig kloke på en annen side. Menneskene kan spørre: «Hvorfor forstår ikke katten min at hun ikke skal tisse inne, når hun er så klok og forstår så mye på det åndelig plan»?

 

Vel, dette er noen ganger vanskelig for oss også, men deter en mening med alt. Adferd og handling har alltid et mål om å lære menneskene noe, samtidig som vi også erfarer hvordan det er å bo i en fysisk kropp, med alt det innebærer. Vi blir på en måte som to individer, eller to sjeler i ett.

 

Man kan spekulere i hvorfor det er sånn, men jeg tror at man bare må la det ligge, og gi slipp. Ha tillit til at det er en høyere mening, og ta imot det som kommer fra det åndelige plan med ukritiske øyne, tillit og tro.

 

Menneskene, på den andre siden – de har utfordringer som jeg nevnte over, med alt de opplever på det fysiske plan, og i den fysiske verden. De har ikke like god kontakt med sin åndelige side. De får små drypp her og der, som lett kan bortforklares med at det har en sammenheng med andre ting. Og på grunn av måten menneskene lever, så er det også lett å tro på tvilen.

 

Men oppgavene menneskene har, er ikke lett- så visst ikke. De skal leve i en slags uvisshet om at det er en mening med alt, og prøve sitt beste å holde hodet over vannet hele veien. Sjelen deres skal lære fra det fysiske plan,- for å komme videre på det åndelige plan.

 

Sjelen lever flere liv, enten om det er dyr eller menneskers sjel. Og man får ulike utfordringer i de ulike livene for å komme i balanse, og lære slik at man til slutt kan bli åndelige veiledere for nye sjeler som begynner sin reise. Slik fungerer det, den åndelige sirkel.

Det vi må lære oss alle sammen, er å ta imot og åpne opp for at en ny tid og bevissthet er på vei. Kommunikasjon mellom dyr og mennesker er en stor del av det, slik at vi dyra kan overbringe vår visdom til menneskene. Jeg er veldig glad for at jeg kan være en del av dette, og spesielt nå som jeg er her på den andre siden.

(Jeg kjenner varmen i hjertet og i halsen.
Hjerte Chakra = Kjærlighet. Hals Chakra = Kommunikajon)

 

​

 

Spørsmål fra eier:

Hvilken erfaring hadde du ved å gå over til den andre siden?
(Katten sier:) Det var en god og fredfylt opplevelse. Jeg har lurt på hvordan det skulle bli, for det er ingen som har fortalt meg om dette før. Jeg tolker det da som at vi skal ha vår egen opplevelse av det, og lettere kunne føle på freden og roen rundt det hele. Jeg synes egentlig at man burde få kunnskapen om at overgangen ikke er så skummel som det man skal ha det til. Det ville frigjøre mange fra frykten og usikkerheten. Men det er jo en mening med det også. Man skal jobbe seg i gjennom prosessen, og man kjenner ofte at man er klar for å reise når tiden har kommet. Man får en annen aksept og ro rundt det.

Når man går over til den andre siden,- akkurat idét det skjer, så kommer man i en slags mellomfase slik jeg følte det. Man blir veldig oppmerksom på følelsene og energiene rundt seg. Man ser alt fra en annen vinkel, og selv så jeg meg selv ovenfra slik noen har fortalt om før. Bare en meter eller to over kroppen min befant jeg meg da.

Det som er litt vondt med en slik mellomfase, er at den fysiske kroppen ligger der, og man kjenner den på en måte fortsatt. Men man kan ikke gjøre noe. Da tenker jeg spesielt på de som sørger og har det vondt. Jeg skulle gjerne ha kunnet berolige de som hadde det vondt i det jeg forsvant, og fortalt at dette er helt greit! Jeg hadde det ikke vondt. Og jeg vet at avstanden mellom oss ikke er så stor, selv om vi ikke ser hverandre. Det skulle jeg gjerne ha fortalt når jeg var der…

Når jeg nå vet hva dette er, og hvordan det føles, så skulle jeg ønske at alle som hadde noen som skulle reise,- kunne være der sammen med de når det skjedde. Vi kjenner det så tydelig på kroppen og i sjelen, og vi vet og ser hva som skjer rundt oss. Da er det godt å kunne kjenne på at man ikke er alene. Jeg forstår at dette kan være veldig vanskelig og opprivende for mange, og jeg forstår også de som ikke makter det. Men hvis alle hadde den kunnskapen jeg har nå,- så kunne de kanskje følt det annerledes, og fått en fin avslutning og opplevelse av det hele.

Men det som er viktigst av alt å vite, uansett om man er der eller ikke – så er det ikke slutt. Man går bare videre.

 

 

 

(Katten snakker med ro og trygghet i stemmen, og er mild og empatisk i tonefallet.

Det er en god energi gjennom hele kommunikasjonen).

​

​

​

​

​

​

​

​