Kommunikasjon med Gråsisiken

Fri Flyt - Hva vil du fortelle meg?

(Jeg ser det kommer skarpt dagslys inn her jeg sitter. Jeg følger lyset ut og treffer gråsisiken.
 Vi står på en klippe og ser ut over en vakkert, grønt landskap. En slags dal. Vi er så høyt oppe at vi er over tretoppene. Bare de høyeste fjelltoppene ruver over oss. Det lukter ren, frisk natur, og jeg hører fuglene synge).

Gråsisiken sier:
Kjenn på denne friheten, den friske luften. Kjenn underlaget under føttene dine. Lytt til dyra og naturen.

Moder Jord gir deg denne friheten, denne følelsen. Den er over alt rundt deg, og hvis du lar den – så trenger den inn i deg. Inn i hjertet ditt, og gir deg så kort eller langt øyeblikk av frihet som du selv ønsker.

Har du tenkt over at denne friheten, denne følelsen er tilgjengelig hele tiden, over alt? Har du tenkt over at du kan benytte den når du vil, hvor du vil? Du kan få den ved å reise til et sted hvor du står med begge beina plantet midt i naturen,- eller du kan lukke opp et vindu, og trekke inn pusten. Se opp på himmelen om du er midt i byen og ikke kommer deg ut. Himmelen er også en del av naturen.

 

Gi deg selv et lite pusterom.

Mitt røde hode og mitt røde bryst viser deg hvor du skal sette fokus nå. Fokuser inn i ditt hjerte, og på ditt Tredje Øye. La ditt hjerte renne over av ‘JEG ELSKER’! La ditt Tredje Øye lyse sterkt av ‘JEG SER’. Verden trenger å endre sitt fokus nå, og vi må hjelpe hverandre. Sett til side alt som stjeler din gode energi. Prøv å tvinge deg selv til å SE KJÆRLIGHET! Du har fått en gyllen mulighet til å restarte deg selv,- slik som alle andre har fått den samme muligeten.

 

Verden står på samme grund, vi ser alle på den samme utfordringen, den samme tåken. Som om denne tåken tok form som en stor hånd som sa "STOPP! Dere stopper alle ved denne linjen, ingen kommer lenger foran, og ingen lenger bak. Dere står likt, vi ber dere stoppe opp og se på sidemannen". Kan dette være noe som får oss til å forstå at vi er likeverdige? Fattig som rik, engel som ‘djevel’. Det er opp til menneskene nå å trekke pusten, tenke seg om, og hjelpe hverandre i mål – uten å se noe annet enn et medmenneske ved siden av seg som også er bygget av kjøtt og blod.

Tåken vil legge seg. Den grå, tunge, inntrengende og livsomvendende tåken.
Gi det tid. La den gå sin gang. Men i mellomtiden,- gjør ditt beste for å spre kjærlighet, og begynn med deg selv. Kjærlighet er også smittsomt, men den er mye sterkere,- bare man virkelig lar den ta hovedsetet!

Vi Gråsisiker er sikre på oss selv, og kan virke brautende og kranglete i menneskenes øyne.

JA! Det gjør dere også! Grådige, og de største kranglefantene på fuglebrettet!

La Moder Jord få komme inn i deres sinn og hjerter, omfavn henne, vis henne respekt og at hun er verdifull,- så VIL hun gi tilbake, slik hun alltid gjør. En ny vår som vil bringe med seg noe nytt. En ny og verdifull lærdom for menneskene som var avgjørende nå. En lærdom som vil vise noe nytt om kjærlighet og samhold, respekt og innsikt.

La de som bærer og håndhever loven ta seg av det som ikke er rett, slik at du kan riste av deg all irritasjon, frustrasjon og ikke minst frykt for det som skjer, som du ikke trenger å bære selv. Tunge energier avler tyngre energier. Og lette energier fylt med kjærlighet – det avler enda med kjærlighet.

 

Det kommer til å smitte over på den neste, gi de bare tid til å bearbeide sin sorg, sin frykt, sitt sinne – så vil de komme frem i lyset, hit hvor vi står nå. Husk at det alltid ligger noe bak,- og hva det er, er opp til den som eier det å jobbe seg gjennom. Man kan ikke, og skal ikke forstå seg på alt den andre sier og gjør. Vi skal,- og kan ikke gjøre annet enn å hjelpe med kjærlighet.

 

Du begynner med deg selv. Få hjelp hvis du trenger det, med å fylle opp disse energisentrene. DITT lysende Hjerte, og DITT Tredje Øye. Disse er de sterkeste hjelpemidlene, og de jeg vil hjelpe deg å se mot i dag. Styrk deg selv, vis kjærlighet, og virkelig se seg delv og andre,- med kjærlighet.


(Gråsisiken flyr utover dalen. Jeg ser det røde hodet og brystet lyse opp selv når den er langt unna, som en påminnelse om hvor man skal holde fokus.

Jeg hører i det fjerne: «hun VIL gi tilbake, slik hun alltid gjør»)...

(Jeg takker Gråsisiken for budskapet).

​

​

​

​

​

​

​

​

​