Dyrekommunikasjon med Peyton

Når jeg forbereder meg til en dyrekommunikasjon, så ber jeg alltid om hjelp fra mine guider. Min dyretolk- guide pleier alltid å komme inn med en katt på armen, men denne gangen kommer hun leiende inn med Peyton ved siden av seg. Det stråler rundt Peyton, og hun er slående vakker. Hun er lett å komme i kontakt med, og mitt førsteinntrykk er at hun er en flott og staselig 'dame'.

 

 

1.  Fri Flyt
Jeg er veldig glad for å få en stemme i dag, det har jeg ventet på siden mor tenkte på det for første gang. Vi (dyra/hestene) er dypt takknemlige over å ha muligheten til å få kommunisere med menneskene våre, og på den måten bedre forståelsen, samholdet og kjærligheten mellom dyr og menneske. For ikke å snakke om respekten. Det har endret seg enormt de siste tiårene, og vi har fått mer respekt og forståelse enn vi har hatt noen gang. Det eneste jeg kan se som et unntak er dyra som er sett på som hellige i enkelte land, og takknemligheten som noen ga dyra som arbeidet på gårdene før i tiden. Så kom det en mørketid som nå forhåpentligvis er over. Jeg ville åpne med å si dette, og videreføre vår takknemlighet. (Hun snakker med en høytidelig stemme).

(Det blir stille, som om hun ønsker en stillhet for å la dette synke inn før hun går inn på det neste…)

Hverdagen består av mange ting som vi egentlig ikke trenger. Det gjelder mest menneskene, men også dyra som kalles 'husdyr'. Dette kan være alt fra utstyr, til ekstra-mat eller godbiter som setter seg fast i tennene… Jeg vil først si noe om utstyret. Jeg forstår ikke helt hvorfor man trenger alt dette? Uten sal og nesegrime/hodelag (jeg er usikker på hva dette heter, men jeg kjenner press over nesen) så vil vi egentlig bare komme nærmere hverandre, og lettere kunne lese hverandres kroppsspråk, bevegelser, signaler osv. Jeg ønsker mer turer i naturen uten sal, hvor du og jeg kan virkelig kjenne på hverandre, teste ut de små signalene, og du vil se at jeg er fullt oppmerksom på dine bevegelser og hva du ønsker at jeg skal gjøre for deg. Jeg forstår at utstyr- etter det menneskene har fått det til å bli - en nødvendighet for at ting skal fungere. Regelverk i konkurranser er lagt opp etter at man bruker det korrekte utstyret, og rytter må etterkomme disse kravene. Når det 'alltid har vært sånn' så kan det også være vanskelig å bryte ut av trenden, og folks forventninger til hva man skal, og ikke skal/kan gjøre.
Jeg er såpass voksen nå at jeg føler meg trygg på å si dette, og ønske meg mer løsrivelse for å gjøre deg bevisst på den virkelige kontakten mellom oss, og hvordan den kan være. Når det er sagt så er jeg veldig oppmerksom på din sinnstilstand, og kjenner på kroppen når du er spent, glad, forventningsfull, trist, anspent, har vondt noe sted osv. Dersom vi skal kjenne på denne "conection" mellom oss, så avhenger det av at du klarer å slappe av, gi slipp, og vise full tillit. Det er kanskje en utfordring, men viktig for oss begge. Vi trenger begge å få avveksling og frisk pust med jevne mellomrom, gjør vi ikke?

Jeg vil også si at dette med mat er en sammensatt ting. Jeg føler at det er viktig å være 100% bevisst på hva jeg spiser, og at det er av god kvalitet og av riktig næring. Jeg tar gjerne et eple og en gulrot i ny og ne, men synes ikke at de som setter seg i tennene er noe bra, selv om det smaker godt med én gang. Jeg angrer etterpå når jeg ikke får det ut av tennene… (Hun viser meg bilde av en slags grøt, ligner nesten på havregrøt, men hun sier ikke noe mer om den).

 

2.  Spørsmål:

Trives du?
Ja jeg trives for det meste godt, og har venner rundt meg. Jeg liker å veksle på å være i selskap med andre, og å være alene. Jeg har et veldig godt samhold med min eier, og jeg er glad når jeg kan hjelpe henne, og samarbeide med henne. (Hun sender takknmelighet).


Hva kan Benedicte endre på for at du skal få det enda bedre?
(Hun tenker)… Jeg har jo allerede sagt litt om dette allerede, så jeg håper virkelig at vi kan gjøre noe av det. Jeg kunne ellers ønske meg å være mer jevnlig ute hele året, for ofte føler jeg meg innestengt og føler ubehag når stedet er lite. Hvis jeg kunne ønske meg hva jeg ville, så ønsker jeg å være enda mer sammen med mor, men det forstår jeg at ikke alltid lar seg gjøre…
Jeg liker å være ute på tur uten egentlig å ha noe mål eller mening. Bare være ute i naturen og være, puste, kjenne samholdet og kjærligheten for hverandre. Kjenne vinden blåse i manen og halen når vi flyr, i stillhet… med latter innimellom. (Hun smiler, og jeg kjenner det kiler i magen)


Hvorfor er du redd vaskespiltet?
Jeg liker ikke å bli presset inn på små steder, jeg syns det er ubehagelig. Jeg har dårlig erfaring med dette, og kjenner på irritasjon og frustrasjon når jeg skal være der, fra oss begge. Det er ikke noen god følelse. Jeg har prøvd å være tålmodig og gi det en sjanse, men jeg klarer ikke å beherske meg, og det er nesten enda verre,- at jeg reagerer på den måten. Kan vi ikke bare gjøre det ute eller noe, der det ikke er så trangt?
(Jeg får følelsen av at hun ikke reagerer som dette på alle 'trange steder' som i boks og på henger, men det er noe med akkurat dette stedet som skremmer henne, muligens en hendelse fra før hun kom til deg, som hun ikke ønsker å snakke om). Jeg blir lei meg når jeg ikke klarer å være den du ønsker jeg skal være, det er vondt når jeg egentlig er en god hest som er snill og ønsker det beste for mennesket mitt… Jeg håper du kan forstå, og respektere min svakhet… (Hun senker hodet)…


Hvordan kan Benedicte hjelpe deg til å ikke være redd det mer?
Jeg synes det er ganske greit ute, men det virker som det er litt vanskelig å få til noen ganger. Da vet jeg ikke hva vi skal gjøre. Det er jo deilig etterpå, når jeg er ren og tørr. Jeg liker ikke å være våt- da blir jeg kald, og kroppen min fungerer ikke som den skal føler jeg... Det ville hjelpe meg å bare få en aksept på at jeg er som jeg er,- og at jeg slipper å føle presset. Jeg vet at ikke hun mener det vondt, og hun vil meg det beste tror jeg. Men la meg få tiden jeg trenger, og se hvordan jeg føler det der og da. Kanskje jeg en dag synes det er ok, for jeg prøver å jobbe med det i hodet mitt. Gi meg nærhet og snakk rolig med meg, det hjelper alltid når du gjør det ellers. (Jeg ser bilde av at du legger kinnet inntil halsen hennes og stryker henne).

(Jeg vil her anbefale deg å se nærmere på Dr. Bach's Blomsterremedier lenger ned, som balanserer mentale ubalanser. Ved akkurat denne type redsel har mange hatt veldig god nytte av blomsterremediene).


Har du vondt noen plass?
(jeg kjenner ubehag i krysset, som jeg har gjort fra tidlig i samtalen. Kan hun ha en blokkering eller ubalanse i det området?)
Jeg er jo en ung hest, og har mange gode år foran meg, men redselen min preger meg en del. Kanskje til tross for at det syns i hverdagen, så føler jeg at det har satt seg i kroppen min, og jeg spenner meg når jeg tenker på det… Både redselen for selve stedet, og følelsen av å ikke leve opp til det andre ønsker fra meg. Igjen vil jeg si at jeg vet du ønsker mitt beste, noe jeg elsker deg for.
(Hun virker å være litt redd for å si noe galt, fordi hun er så glad i deg. Hun er redd du skal misforstå). (se helsescanningen lenger ned).


Er det noe du ønsker av eierne dine?
(Jeg kjenner at det nesten føles feil når jeg sier 'eierne' i flertall, jeg vet ikke hvorfor, men det føles som det er/skal være bare én eier)…
Jeg ønsker at vi skal fortsette på den veien vi er nå, og jobbe sammen og være sammen. Jeg håper jeg får være her til jeg blir gammel. Snakk med meg og fortell meg hva som skjer og hvorfor hele tiden, for jeg forstår hva du mener, i alle fall for det meste. Ellers så føler jeg at jeg har fått sagt hva jeg ønsker hele tiden her nå, og det er jeg takknemlig for. Fortell meg hva du ønsker fra meg også, så skal jeg prøve å hjelpe deg hvis jeg kan.

 

3.  Følelser i ubalanse
Redsel for å ikke strekke til, for å bli misforstått når man kun ønsker det beste.

4.  Årsak til følelser i ubalanse
Minner og opplevelser, og det å være en følsom, sensitiv sjel.

5.   Er det noe mer du vil si før vi ser på sjelekontrakten og avslutter?
Nei, jeg føler at jeg har sagt det jeg ønsker, og jeg håper at det blir godt mottat. Jeg er ubeskrivelig glad i deg og de rundt meg som hjelper meg. Takk.

 

 

 

 

6.   Sjelekontrakt
- Dyr gir til eier: Kjærlighet, tilhørighet, muligheten til å kjenne samspillet i den grad dette er, og få nærmere kontakt med naturen.
- Eier gir til dyret: Trygghet, forståelse og aksept, respekt og kjærlighet.

​

​

---------------

​

​

Benedicte fortalte at hun kjenner igjen Peytons personlighet og at hun følte at ting stemte. Hun syntes det var godt å få vite hvorfor Peyton er redd for vaskespiltet, og at det nå vil bli lettere å tilrettelegge og ta hensyn til Peytons redsel. Jeg er veldig glad for å kunne hjelpe i tilfeller som dette, hvor resultatet kan bli en bedre hverdag for både hest og eier. Det varmer i alle fall mitt hjerte veldig! :) 

 

 

Tusen takk til Benedicte for at jeg får ha denne dyresamtalen på hjemmesiden, og takk til Peyton for samtalen!Jeg ønsker dere begge alt det beste, og lykke til videre!
 

​

​

​

​

​

​

​

​