Dyrekommunikasjon med reven

Dyretolk: Karin Elise Hansen

 

 

Jeg var våken tidlig en morgen for noen dager siden, mens det ennå var skumring. Mens jeg står på terrassen og kikker utover så ser jeg plutselig en rev som går over grusveien, rett under meg. Denne reven har dukket opp i hodet mitt uavbrutt siden den morgenen, som et tegn på at den har noe å fortelle meg. Så jeg ber reven- og guidene mine om hjelp til å motta budskapet…

Før jeg starter kommunikasjonen får jeg 'beskjed' om å slå opp ‘Reven’ i kortene «Dyrebudskap» av Susie Green:

 

 

Rev
Dine skjerpede sanser gjør at du kan obervere andres handlinger

 

Den fortryllende Reven, den uforlignelige opportunisten, hemmelighetenes herskerinne, oberverer den usynlige verden og vet at mye kan læres og høstes. Reven råder deg til å bryne dine sanser til de er like skarpe som hennes, og bli målrettet bevisst på og våken overfor det som skjer i din omverden. Snart blir livets sammenkoblinger tydelige, og du ser ikke bare det uunngåelige utfallet i visse situasjoner, men vet i likhet med reven instinktivt når en oppfordring rommer en mulighet. Reven råder deg til å ta sjansen.

Fri Flyt:

 

(Denne kommunikasjonen har jeg ventet lenge på å få gjort. Men hver gang jeg har tenkt jeg skulle gjort den, eller satt meg ned for å begynne,- så har jeg blitt avbrutt av telefoner eller lignende. Jeg tar dette som et tegn, og er spent på hva som kommer nå som jeg først får satt meg ned med den.

Under meditasjonen før kommunikasjonen så kjenner jeg at jordingen og energijusteringen jeg gjør på meg selv er meget kraftig. Alt går i full fart og i en enorm styrke etter at jordingsrøttene mine har krøllet seg rundt Morder Jords indre kjerne. Opp gjennom jordingskanalen får jeg en dyp, klar rød farge. (se jordingsøvelse på hjemmesiden under ‘Diverse’, og ‘Øvelser’).

(Jeg får et bilde av et enormt tre, som jeg ser på som Livets Tre. Det faller blader fra det, som det gjør nå om høsten. Bladene på treet er i alle farger, og jeg kjenner styrken treet utstråler.

Da Dyretolk-guiden min kommer til meg, så ser jeg at reven går ved siden av henne, de kommer til meg sammen, noe som for meg symboliserer at jeg får en kraftfull kommunikasjon.

Reven ser gammel ut, den har levd lenge og jeg oppfatter den som en gammel sjel. Den ser på meg med dype mørke-brune øyne… Det blir stille. Jeg ser reven setter seg ned litt foran meg på venstre side, så jeg ser den bakfra. Det er også litt underlig for meg, for jeg pleier å stå eller sitte ansikt mot ansikt med det dyret jeg kommuniserer med)…



Reven sier:
Tar du deg noen gang tid til å bare sitte og nyte utsikten mot skogen? Jeg mener virkelig ta deg tid? (Reven og jeg sitter plutselig og ser ut mot skogen sammen). Se på trærne, lytte til fuglene, lydene som kommer fra skogen? Hvilke endringer ser du gjennom årstidene? Joda, vi vet i grunnleggende trekk hva disse endringene går ut på, men kan du høre at fuglene synger annerledes fra sommer til vinter, fra vår til høst? Kan du på senhøsten se at trærne i den bestemte retningen har endret fasong?

Mennesket trenger å ta seg tid til dette. Dere sitter med hodene plantet i alle slags skjermer, og ser absolutt ikke hva som foregår rundt dere.. Dere fjerner dere lenger og lenger vekk fra naturen, og det må vi gjøre noe med. Ta heller med dere en venn eller flere, og bruk tiden ute i naturen, i stedet for foran skjermen. (Reven sender meg et bilde av 2 personer som sitter på et pledd ute i skogkanten og drikker kaffe i solskinnet).

Reven har fått et litt rart stempel av menneskene. Vi er de som liksom lister oss og sniker oss rundt, vi er tyver og pakk,- og dere tenker gjerne også at vi har lus, lopper og utøy i pelsen vår. Vi er visst nyttesløse dyr i naturen som ikke kan brukes til noe, og hvertfall ikke som mat.
Det er ikke så ofte vi viser oss for menneskene lenger, fordi vi kjenner på en energi som gjør at vi holder oss unna. Kanskje på grunn av deres syn på oss (reven tenker)…

Har menneskene blitt litt vel flinke til å forhåndsdømme, dømme uten å vite hele sannheten om andre mennesker og dyr? Ta for eksempel hunder. Noen hunderaser er til og med blitt forbudt, fordi menneskene tror at de er aggressive… Men hvem er det egentlig som former disse hundene? Blir mennesker og dyr født sånn? Små spebarn, valper, og andre arter,- er de programmert til å være farlige, aggresive, eller ‘negative’ i den forstand - fra før de ble født? Nei, det er det vel heller ingen som tenker, hvis de virkelig tenker seg om..

Hva med å prøve å nullstille seg litt? Skrelle av seg alle de ytre påvirkningene som smøres på kropp og sjel i oppveksten,- og se på omgivelsene sine med nye øyne? Hva hvis den ‘sinte naboen’ egentlig ikke er sint? Hva er egentlig årsaken til at han er sånn? Kanskje han er ensom, syk, redd? Ikke la deg påvirke av det ytre.. Legg fra deg det, og nullstill deg!

Hvis du nullstiller deg i forhold til stempelet du har gitt reven. Hva ser du? (Jeg får et bilde av en nydelig rev, klar i fargene, blank og frisk i pelsen. Den går på et jorde, og solen skinner på den slik at den nesten glitrer der den går. Jeg kjenner på en følelse av beundring over det vakre jeg ser).

Reven har nemlig en viktig rolle i naturen. Vi hjelper blant annet til med å holde bestanden av andre dyr rundt oss i balanse, og vi er fredelige av natur. Det er ikke naturlig for oss å lage opprør, vi har vår plass på rangsstigen, og der er vi tilfreds med å være.

Vær smart. Bruk tiden din på det som gagner deg. Sett deg ned å se i gjennom dagen din; hva er det du kan luke ut, for å fylle igjen med noe som er bedre? Ved å fortsette som dere gjør,- og i det samme tempoet, så vil nåløyet bli mindre og mindre, døgnet vil bli kortere og kortere, og dere vil kjenne at det snører seg mer og mer rundt halsen av ‘må, burde, skulle ha gjort’- ting. Prøv å finne tid til ‘vil, trenger, har lyst til’- tingene! Bestemmer dere dere for å gjøre noe godt, så lar dere dere avbrytes, enten av telefoner, meldinger, eller ‘støy’ utenfra. Det er ikke rart at mennesket blir deprimert, fysisk sykt, og nedtrykt i alle bauger og kanter sånn som dere holder på.

Når jeg viste meg og ba om en stemme den morgenen i skumringen,- så var det for å fortelle dere at det nå er på tide og tenke smart. Nullstill dere, se på tiden din, omgivelsene dine,- og revurdér hverdagen.

Hva kan du lære om deg selv og andre hvis du følger mine råd? Kanskje du vil få et nytt syn på ting, og enda mer skjerpede sanser? Ikke tenk at dette bare er ord, men prøv å erkjenne at du også faktisk har noe å jobbe med. Du kan gjøre det vanskelig ved å fortsette i samme tempo,- og allikevel komme til det punktet at du må gjøre en revudering av livet ditt – eller du kan være smart å gjøre det nå! Før du blir syk, før du blir utslitt, før du bygger nye fordommer mot folk, dyr og omgivelser. Vær smart! Ta sjansen!


(Reven reiser seg opp, og løper sakte og lettbent inn i skogen.
Jeg takker for budskapet, og kjenner det varmer i hjertet).

Kontakt:

Humanimal Care         E-post: humanimalcare@outlook.com         Tlf.: +47 911 79 788

Åpningstider: mand.–torsd., kl. 10-17. Fred., kl. 10-15. Helger, kontakt pr. e-post, eller etter avtale.

  • Facebook - White Circle

Følg oss

2020 Copyright Humanimal Care. All rights reserved.

 

Created with Wix.com

Logo & Webdesign: Karin Elise Hansen
Photos: Private/Shutterstock.com/Pixabay.com/Pexels.com