Dyrekommunikasjon med Taj

1.    Fri Flyt
(Når jeg mediterer før kommunikasjonen, så føler jeg meg veldig ufokusert og usentrert. Selv om mine vanlige guider, veiledere og hjelpere er tydelig til stede så føler jeg meg sånn. Det kan tyde på at jeg allerede tar inn Taj. Jeg får dette bekreftet da han kommer til meg. Han fester blikket og ser rett på meg, men jeg føler ikke at han er til stede allikevel. Litt vimsete, og jeg får inntrykk av at han er yngre enn han er på en måte, som om han fortsatt ikke er voksen. Fokuset er alle andre steder enn hos meg. Jeg gir han litt tid til å venne seg til situasjonen før jeg lar han kommunisere det han ønsker).

(Etter en stund sender han meg først et bilde av å ikke se noe, som om jeg har bind for øynene mine. Så kommer det bilde av en soloppgang. Han ser utover et jorde, hvor han sitter helt i kanten av det og kikker utover. Det blåser lett i trærne rundt han. Jeg er usikker på om dette er et landskap du kjenner igjen, som er i nærheten av der dere bor, eller om det er et symbol han viser meg. Er det et symbol så kan bindet foran øynene indikere slutten på noe, og starten på noe nytt,- og at hele dagen/fremtiden ligger foran dere, med nye muligheter. Kanskje det er noe nytt som ligger foran dere? At en epoke er avsluttet? Det kan du tenke litt på. Han har fortsatt ikke sagt noe til meg med ord).

Jeg prøver å fortelle deg at det går an å starte på nytt, sier Taj. (Jeg blir nesten litt overrasket nå, for jeg oppfatter han plutselig som en annen sjel. En voksen, moden og klok sjel).
Det hele er et bilde av en barndom som har føltes som om alt har vært tåkelagt, ufokusert. Noe man har prøvd å ikke være en del av… Så kom det til et punkt hvor ting stoppet opp, for så at det dukket opp nye muligheter. (Her kan han snakke om andre enn seg selv). Man kan oppleve dette etter hvert som man vokser opp og tilpasser seg de man har rundt seg, omgivelsene rundt seg. Man kommer ut av tåka og ser soloppgangen og mulighetene man står fremfor.

Det er viktig at man griper slike muligheter, det er lagt foran deg en ny start, muligheten til å komme seg videre både på sjeleplan og det fysiske plan. Man skal ikke skyve det foran seg, men være takknemlig og hoppe i det med kropp og sjel. Så vil man se at alt forandrer seg, ikke bare deg selv, men også ting rundt. Til det bedre.

Kanskje man ikke har sette det selv en gang, før nå når dette bevisstgjøres vedkommende. Men prosessen er igangsatt, og det er fordi man er klar for det som kommer. Merk mine ord. Ikke vær redd for det ukjente, grip det med nysgjerighet og glede!




 

2.    Spørsmål:

hva gjør du ute så mye?
Jeg liker å vandre litt rundt, for å se og oppdage nye ting. Jeg er en også en god jeger, og har øye for det som beveger seg rundt meg. Jeg kan også bare sitte å se rundt meg, lytte til dyr og mennesker, og nyte det i stillhet for meg selv. Jeg elsker å være ute. Tiden flyr av gårde, og plutselig kan jeg høre at jeg blir ropt på. Da er det godt å komme inn.



hva synes du om familien din?
Familien er det kjæreste jeg har, de er som en del av meg – en forlengelse av kroppen.
Jeg er så takknemlig for at jeg får være her, og jeg vet at jeg er elsket. Vi passer så godt sammen, i stillheten vi har sammen, og i alt liv som skapes i huset. Jeg liker variasjonene og jeg føler at energiene stort sett er godt balansert. Helt normalt til en familie å være, jeg elsker det! (Han sender følelsen av sommerfugler i magen, og stor glede når han snakker om familien).



hva synes du om maten du får?
Tja…. (han tenker).
Også her er variasjon en god ting synes jeg… Jeg liker ikke å spise det samme hele tiden, men vil gjerne ha myk og smaksrik mat innimellom, og noe krønsjy å tygge på innimellom. Det er deilig for tennene mine. Men variasjon igjen, det er noe jeg liker. (Det føles som om han gir et lite hint her uten å si det direkte, kan det stemme)?



hvordan er helsa di?
Jeg føler meg egentlig frisk og rask jeg. (Han sier dette med letthet).
(Mens han sier dette så kjenner jeg samtidig på en kløe i pelsen, så jeg vet ikke om det er noe dere har lagt merke til at han gjør ofte. Kløe i pelsen på hodet akkurat i skrivende stund). (Se også lenger ned, på ‘scanning av fysisk kropp’)



Strever du noe med tanke på at du var så syk og holdt på å dø da du ble hentet til familien din så liten?
Jeg prøver å ikke tenke så mye på det, jeg vil heller kjenne på takknemligheten av å få være her hos dere. Det kan skje innimellom at jeg plutselig blir redd for at jeg må flytte fra dere (som en slags separasjonsangst), men jeg velger å leve her og nå. Jeg kan ikke gå å tenke sånn. Det burde ingen gjøre. (Han smiler).



 

3.    Følelser i ubalanse
Frykt for å miste det man er trygg på, det man vet hva er. Redsel for å bryte vaner og mønstre.

Årsak til følelser i ubalanse

Man vet ikke hva som ligger foran en, derfor tviholder man på det som er kjent. Det er ikke bestandig så sunt, fordi man mister muligheten for utvikling og nye opplevelser som er godt for seg selv og de rundt. Tror det handler litt om å trene seg på å gå ut av komfortsonen innimellom.



 

4.    Er det noe mer du vil si før vi avslutter?
Da jeg kom til dere så var jeg et slags steg ut av komfortsonen. Man visste ikke om jeg skulle overleve, eller hva fremtiden ville bringe for meg, og at jeg var hos dere. Men det handler også om grunnen til at jeg er hos dere. Jeg er symbolet på å gå ut av komfortsonen. Hvis jeg gjør ting som føles utrygt, så er det for å vise at det går an å gå et skritt videre, og at det faktisk går bra. Jeg håper gjennom denne kommunikasjonen at det bevisstgjør og setter i gang prosessen.

Tusen takk for at jeg fikk fortelle alt dette, jeg elsker deg og familien av hele mitt hjerte!
(Han smiler varmt, og viser meg bildet av soloppgangen igjen som han viste meg i starten)

 

 

(Det ble gjort Full fjernkommunikasjon med Taj, men jeg legger ikke ut alt av hensyn til dyr og eier)

​

​

​

​

​

​

​